Så var jeg tilbake etter en lang pause. Desverre har jeg ikke fått dokumentert seinvinteren og våren, men sånn er det bare.
I juni har sommeren virkelig kommet hit nord. Vi har hatt en mye varmere junimåned enn normalen og alle vekster i naturen er to uker på forskudd. Etter som jeg har hørt kan bøndene begynne på slotta et par uker tidligere enn vanlig.
Multeplanten "knytt seg" tidligere enn vanlig også, det vil si at multeblomsten er bestøvet og at det begynner å vokse en multekart. Om det blir mye multe eller ei er helt avhengig av værforholdene i de dagene planten knyter seg og om det er mye insekter i disse dagene. Som regel slår det ikke helt til, men i år kan det se ut som at forholdene har ligget til rette.
Andøya er kjent for sine multebær og at det er rikelig av dem her, det mye på grunn av at store deler av øyas areal er den type myr som disse bærene vokser på.
Det som er litt spesielt her er at disse myrarealene er delt opp i teiger som er privat eid. I noen bygder er myrene eid felles og det arrangeres en helg med fellesplukking når bæra er moden. Det er ikke populært å plukke multer på andres teig eller på fellesarealene utenom fellesplukkedagene, dette er en kultur som henger igjen fra gammelt av. I tidligere tider var det god pris å få for multene og siden vi har så mye av den her på øya, var det en viktig ressurs. Det kunne være en god ekstrainntekt og i tilleg en veldig viktig c-vitaminkilde gjennom vintern.
