onsdag 11. juli 2012

Sommer



Hver vår går man å gleder seg til sommeren, den deilige sommeren. Den tiden på året hvor man endelig kan gå ut døra uten å pakke på seg lag på lag med tøy, den tiden på året hvor man skal grille i hagen hver nærmest hver dag og kjenne varmen fra sola som tiner opp kroppen helt inn til beina.

Man vet at det er en god sjanse for at været ikke oppfyller drømmene, men man drømmer likevel.
Vel, vi skriver medio juli og jeg tar fortsatt på stillongs når jeg skal være ute for å si det sånn.

Temperaturene har ligget på rundt 10 til 15 grader, det har vært mye sol og relativt lite nedbør, men en kald vind og lav temperatur har gjort at sommerfølelsen min har latt vente på seg. Vi har vært mye ute på tur, men hele tiden godt påkledd. Lillejenta har vært på mange strandturer, men det nærmeste hun har kommet bading har vært litt vassing med støvlene på. Hun ser i bøker og på tegnefilm at folk faktisk bader på stranda og skjønner ikke hvorfor hun ikke kan.

Ja, jeg vet at dette ble mye syting og klaging, men man blir litt lei etter en sein og iskald vår og en kald sommer. Neste år tar jeg med familien og reiser til varmere strøk!





fredag 8. juni 2012

Firbente gjester



Det er nesten 70 år siden det har vært dyr i fjøset her på Villa Vollstad, nå har vi fem små lam som springer rundt. Disse lammene har ikke fått die hos moren sin av ulike grunner så de må mates med flaske og det er vår jobb for sommeren. Det er egentlig nabobondens lam som vi tar oss av.




Ellers har jeg holdt på med jordforbedring i den nye kjøkkenhagen, her har jeg gjort klart til å sette potet.

Så har jeg endelig fått den nye gamle kompostbingen på plass. Nå mangler det bare litt netting i bunnen så er det klart til å begynne å bruke den.


søndag 3. juni 2012

En deilig dag





Etter en lang periode med fryktelig dårlig vær var det helt herlig når det klarnet opp og solen kom fram i helgen.
 Vi dro til den nærmeste stranda som ligger ca 2 kilometer hjemmefra.

Ord kan ikke beskrive hvor deilig det var å sitte på den hvite sanden å nyte utsikten mens lillejenta lekte med bøtte og spade. De var litt som å komme ut av en vinterdvale.
Jenta vår trives bedre ute enn inne, men det har vært så fælt vær at det har nesten ikke vært mulig å være ute i det hele tatt. Så å se henne kose deg og oppdage mange nye ting var helt fortryllende.




torsdag 31. mai 2012

Det snør i mai!




 I dag er det siste dagen i mai og det bare snør og snør. Snøen blir heldigvis ikke liggende særlig lenge, det meste smelter med en gang. Alikevel, det snør!

Bildet over ble tatt i går ettermiddag og forestiller den deprimerende utsikten fra stuevinduet.
Alle jeg har pratet med er helt oppgitt over været og ganske så værsjuk, ikke rart!



Bygda mi i guffent vårvær i går. Det blåste kraftig og himmelem var faretruende mørk. Alle venter på vår og bedre vær.
Men til tross for at gradestokken holder seg bare noen få grader over null, spretter bladene sakte men sikkert og det grønne gror. Naturen her er hardfør.



Jeg trøster meg med at jeg får det til å vokse og gro i den lyse og varme vinterhagen min.
I går plantet jeg om tomatplantene i større potter, det samme gjorde jeg med urtene, så sådde jeg litt nytt også, blandt annet gullerot i melkekartonger.
Det er kanskje litt sent, men det er bedre at de får litt forsprang inne enn at jeg må så på friland først langt ut i juni.

Akkurat nå holder naboen på å grave opp nytt potetland til meg med gravemaskin på den gjenngrodde marka nedenfor huset.
Når det er gjort er det å sette i gang å plukke ut stein og gjødsle med hønsegjødsel, kukompost og vanlig kompost, litt jordforbedring med andre ord. Det blir bra å komme i gang.

Jeg håper at jeg kan skrive om finvær neste i innelgg:)

mandag 21. mai 2012

Kald og sur vår

I helga har det blåst kuling styrke, regnet og temperaturen har ligget på ca 6 grader, fryktelig guffent med andre ord. Da jeg var ute å tok bildet til bloggen hadde jeg på meg ullstilongs, ulltrøye, ullgenser og termodress, samt lue og hansker. Må si det var lite hyggelig.


Hele april og mai har vær sur og kald, nå er det like før tålmodigheten tar slutt, jeg vil ha vår! Man blir sur av sånt!

I dag har vi trosset vær og vind og vært ute å satt opp gjærde og ordna et krypinn til vi får pattelammene. Vi skal nemlig hjelpe nabobonden med å ta vare på noen lam frå nå av og til i høst. Vi gleder oss. Det blir en helt ny erfaring.

mandag 2. april 2012

Plast i havet


Her om dagen var jeg i fjæra for å samle tang som jeg skal bruke som gjødsel i kjøkkenhagen. For et syn som møtte meg! Søppel overalt! Mesteparten var av plast.

Plast bruker utrolig lang tid før det brytes ned i naturen, jeg har ikke klart å finne ut eksakt hvor lang tid det, men jeg tror jeg holder meg på trygg grunn viss jeg sier over 100 år.

Søppelet som ligger i fjæra har selvsakt kommet fra havet, noe fra båter, noe fra søppeldynga som ligger på andre siden av fjorden og noe søppel kan være kommet langveis fra.




Maritim forsøpling er et omfattende miljøproblem som ikke tar hensyn til landegrenser og "uskyldige" parter. Søpla flyter fritt og kan like godt havne på den andre siden av jordkloden. På samme måte som den uskyldige flaskeposten din som ble besvart etter fem år. 
20.000 tonn havsøppel dumpes årlig i nordsjøen. 
60-80 prosent kommer fra land. 
70% synker til bunnen
15% flyter rundt
15% flyter til det havner i land. 
Konsekvensene er store skader på dyrelivet og særlig fuglelivet. Turistnæringer verden rundt rammes økonomisk av forsøplede strender, havneområder blir rammet og sist og minst (og kanskje verst) dannes det store mengder mikropartikler i plast og andre stoffer som blir som oppsamlere av giftstoffer. Disse blir spist av plankton og havner i næringskjeden vår.
 (John Tvedt, hold norge rent. Hold norge rent-konferansen 2012)

5. mai er den internasjonale strandryddedagen. Det er en miljøbegivenhet der bla norskekysten ryddes for maritim forsøpling, i allefall en liten prosentandel av kyststripa.

Hele uke 18 er kampanjeuke. Gå inn på nettsiden rydd en strand og få info om hvordan du kan bidra!

Været i Mars


Første halvdel av mars var det 15 dager sammenhengende med sterk vind hver dag, variert fra liten kuling til sterk kuling (10-20 m per sek). Det kom også mye nedbør i mars, men værguden klarte ikke bestemme seg om han vil ha snø eller regn så det har vekslet hele tiden.

Den første uka i Mars var det snøvær og skiføre, den 15. mars hadde nesten all snøen regnet vekk, og det var ikke første gangen det skjedde denne vinteren.

Snittemperaturen i Andøy i Mars 2,4 grader over normalen. På sørlandet var snitttemperaturen 6,8 grader over normalen og varmerekorder ble slått med over 20 grader på det varmeste.

Jeg kan ikke la vær å tenke på at dette er helt feil og unormalt. Det er sikkert deilig med sommer i mars, men det er ikke sånn det skal være.
Denne vinteren her på øya har vær den mest snøfattige jeg kan huske. Viss det er noen andværinger som leser som kan huske en mer snøfattig vinter, rett med gjerne!

I følge CICERO senter for klimaforskning, har våre utslipp av klimagasser har økt med 40 prosent siden den industrielle revolusjonen. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan folk kan tenke at; neida det er jordens naturlige svingniger som forårsaker endringene i klimaet, vi har ingen innvirkning på det.

Våre utslipp av klimagasser forårsaker klimaendringer som vil få alvorlige konsekvenser. Det er behov for å kutte verdens samlede utslipp med minst 80 prosent innen 2050 for å unngå de mest dramatiske konsekvensene

 Det er ingen tvil om at klimaet er i endring. Av de tolv siste årene (1995-2006) var elleve blant de tolv varmeste årene siden målingene begynte i 1850. Gjennomsnittstemperaturen i atmosfæren har økt med 0,75 grader de siste hundre årene. Alle de store havområdene har også blitt varmere.

 I februar i år la FNs klimapanel fram hovedfunnene i den første av tre delrapporter. Den slo fast at det er meget sannsynlig at det meste av klimaendringene vi har observert de siste femti årene er menneskeskapt. Klimamodellenes evne til å gjenskape den observerte variasjonen i klimaet de siste 150 årene er et viktig holdepunkt for å hevde dette.
( CICERO-forsker Steffen Kallbekken.)

Global oppvarming vil gi mer tørke og flom, stigende havnivå, problemer knyttet til matforsyning, drikkevann, helse og bosetting. Det forstyrrer det kompliserte økosystemet og gjør den globale sosiale urettferdigheten større. Men så lenge kapitalkreftene råder i verden er jeg desverre ikke så veldig optimistisk på jordas vegne.

torsdag 8. mars 2012

Hyllest til Andøys oldemødre

Bildet er fra torving på Holann i bygda mi Bø. Det er av  Hergunn Enoksen (g. Johansen) og Ingrid Jensen (g. Hansen) og er hentet fra andøy historielag.no

Livet på kysten har alltid vært hardt, og ressursene, landskapet og værforhold har preget de kvinnene som har bodd der.

På våre oldeforeldres tid var de fleste familiene her på øya og langs hele kysten av Nord-Norge fiskerbønder. For å overleve var man avhengig av både et lite småbruk og inntektene fra fiske(fiskarbonden).

På vinteren dro så å si alle arbeidsføre voksne menn bort i to-tre måneder på vinterfisket etter skrei. Mange menn var på havet i lange perioder både på senhøsten, vinteren og tidlig vår. I denne perioden måtte kvinnene klare seg alene. Da måtte kvinnfolkene ta seg av arbeidet på gården i tilleg til barn.

                                          Bildet er hentet fra norsk folkemuseuns hjemmesider

I utgangspunktet var det normer for hva som var kvinnfolkarbeid, og hva som var mannfolkarbeid, akkurat som på gårder på innlandsbygdene. Men på kysten måtte man rett og slett være mer fleksibel: var mannen borte, måtte kona ta seg av det tunge gårdsarbeidet, selv om det var mannsarbeid.

Når det var nesten bare kvinner i bygda i lange perioder var de avhengige i hjelp fra hverandre, hadde det ikke vært for samholdet blandt kvinnene hadde det ikke gått.
Bilde er hentet fra Vesterålen info.no

Kvinnene langs kysten var også tidlig ute når det gjaldt lønnsarbeid. Før industrialiseringen var kvinnene ofte med i klippfisktørking ute på fiskebergene. Kvinnene hadde også lenge deltatt i arbeidet med å lage fiskeredskap som fiskesnøre og garn. Etter at dette arbeidet ble mekanisert, ble det arbeid for kvinnene på fabrikken. Filetskjæring og arbeid på hermetikkfabrikker var kvinnedominert. Fortsatt er det slik at mange kvinner jobber i fiskeindustrien.

Jeg er stolt av mine bestemødre og oldemødre!

onsdag 7. mars 2012

Fiskekjøp på bruket


I går var jeg på det lokale fiskebruket på Nordmela og kjøpte masse fisk. Da jeg kom stod det klart 14 kg skrei (torsk), 4 kg torskerogn, 3 kg torskelever og 12 kg hysefilet. Jeg betalte 1400 kr for det hele.

Nå kan findus bare ha det så godt!

 Vi skar filet av mesteparten av torsken og fryste ned, noe ble lettsaltet torsk, av rogna lagde jeg en slags kaviar (nesten det samme som lofotpostei som man får kjøpt på butikken). Det er helt nydelig godt.


 Av hysa  lage jeg 190 fiskekaker som blir 20 raske middager som skal ligge klar i fryseren. Jeg brukte over fire timer på jobben, men det er verdt det!



Har sjekka litt på hvordan det ligger an med torskebestanden.
Her til lands har vi to typer torsk, kysttorsken og skreien. Kysttorsk er en bunnfisk som lever på grunt vann langs kysten, og vandrer lite.
Kysttorskbestanden har gått drastisk ned de siste 10-15 årene, mye på grunn av et betydelig urapportert fritids- og turistfiske. Fiskeriet er svært lite bærekraftig. Altså: styr unna.

Den andre typen torsk skreien er den polare torsken som vandrer ned til havområdene utenfor Vesterålen og Lofoten for å gyte på seinvinteren/våren.
Skreien er verdens største torskebestand. På grunn av en bærekraftig forvaltning er gytebestanden større enn på flere tiår. Gode  nyheter:)
Informasjonen har jeg funnet hos WWF

Foruten skrei fra Vesterålen er det en del annen fisk og sjømat som anbefales fordi de er miljøvennlig/bærekraftig. Noen av disse er:
Sild, sardiner, sei, blåskjell og akkar.

Her er en video med min elskede Jamie Oliver. Han lager deilige retter med bærekraftig fisk. Anbefales på det varmeste!


onsdag 29. februar 2012

En bærekraftig livsstil og et enklere liv.


 Da vi flyttet ut av byen og hit til øya var en av grunnene at vi ønsket å leve et enklere liv, nærmere naturen.
 Her er det stillhet og ro. Det er langt til nærmeste kjøpesenter og fristelsene til forbruk er mindre her. Vi har hage, en del jord og en gammel låve.

Livet ble enklere og mer harmonisk, men hverdagen hentet oss inn her også. Vi fikk ansvarsfulle jobber og barn, mer penger men også mer og utgifter.

Det siste året har jeg tenkt mye på en gammel drøm jeg har om å leve sjølberget (til en viss grad).
Å ha et minimalt forbruk og heller bruke tiden på å produsere en del av det man trenger for å leve.
Jeg mener det er mer meningsfylt å f.eks dyrke sine egene grønnsaker enn å tjene penger utenfor hjemmet og gå på butikken å kjøpe de. Et annet poeng er miljøaspektet ved det.

 De rikeste 20 % av verdens befolkning (som vi nordmenn tilhører) får tre fjerdedeler av verdens samlede inntekter. Forbruket følger inntektene. Vi nordmenn har i snitt et svært høyt materielt forbruk sammenlignet med resten av verden. Derfor belaster vi også naturressursene og miljøet mye mer.
Hentet fra Framtiden i våre hender.

Det er økonomisk og materiell vekst som blit sett på som det viktigste her i verden, at miljøet må lide for det kommer i andre rekke. Mange tenker at det er synd, men få er villige til å forandre sin livsstil for å gjøre noe med det. Men med all den påvikningen vi blir utsatt for, er det ikke lett å gå andre veier, det gjelder også meg. Det kan føles tungvint å være miljøbevisst.

Mange av tankene jeg har sammenfaller med en filosofi kalt SIMPLE LIVING.
Filosofien går i korthet ut på at man går i gang med en  forenklingsprosess og begynner å fjerne rot og kaos som omgir en, fokuserer på det som er vesentlig fremfor det som er uvesentlig. Det betyr å ta ansvar for den man er og det liv man ønsker å leve.

Et av hovedelemente i simple living er at penger ikke kjøper lykke, i stedet er overforbruket en stressende faktor som kan skape utmattelse og utbrenthet. 

Det handler ikke bare om miljøhensyn, men like mye om å ha et rikere og mer meningsfylt liv, å roe ned rett og slett.

 Simple living er en antimaterialistisk og antiforbruksbevelgelse. En stille protestbølge mot overforbruk og ekstrem materialisme.



De færreste ønker og evner å leve helt sjølberget, man må ha penger til husleie, strøm, kolonialvarer som krydder, mat som ikke kan dyrkes i vårt klima, noe klær og utstyr etc. Men man kan jobbe mindre og på den måten frigjøre tid til å dyrke det man kan dyrke, ha noen husdyr, høste fra naturen osv.


Min vei mot et enklere liv:

Jobbe litt mindre - forbruke mindre - drive 20% sjølberging.

Noe av det jeg ser for meg med tanke på sjølverging er:

* Holde høns på en etisk og økologisk måte og på den måten skaffe kjøtt og egg, evt flere husdyr.

* Bruke tid på å sy om og reparere gamle klær i stede for å kjøpe alt nytt.

* Reparere annet i hjemmet i stede for å kjøpe nytt.

*Høste inn fra naturen,  f.eks bær, sopp, ved.

* Fiske egen fisk. Havet rett utenfor huser hvor vi bor er fult av fiskeslag som torsk, hyse, sei og   
   kveite mm.
  


Jeg har funnet noen punkter med ideer for hvordan forenkle livet:
  1. Begrens massekommunikasjon.Våre liv i disse dager er fylt med en enorm flyt i kommunikasjon: e-post, mobiltelefoner, Skype, Twitter, Facebook, fora og mer. Det kan ta opp hele dagen hvis du lar det. Begrens i stedet mediekommunikasjons forbruket ved å lage en tidsbegrensning og holde deg til den.
  2. Begrens mediekonsum.  TV, radio, Internett, blader, etc.- kan komme til å prege våre liv. Begrens konsumet! Slå av TV! Sla av PCèn!
  3. Rydd sakene dine: Skap, skuffer, garderoben. Ha en plass for alt.
  4. Gjør det du elsker.Når du har frigjort litt tid, husk å bruke ekstra tid å gjøre ting du liker. Lag en liste over 4-5 du liker å gjøre og gjør det!
  5. Bruke tid med mennesker du elsker.Igjen listen over 4-5 viktige ting inneholder sansyneligvis å tilbringe tid med noen av personene du elsker (hvis ikke, kan det være lurt å evaluere).Hvorvidt disse menneskene er en ektefelle, partner, barn, foreldre, annen familie, gode venner, finn på ting å gjøre med dem, prat med dem, plei forholdene.
  6. Tilbring tid alene. Å være alene er bra for deg, selv om noen mennesker ikke er komfortabel med det. Bruk tiden til ro, og gjør plass til din indre stemme. Det er veldig beroligende. Og denne roen er nødvendig for å finne ut hva som er viktig for deg.
  7. Være tilstede. Disse to ordene kan gjøre en enorm forskjell i å forenkle livet ditt. Leve her og nå, i øyeblikket.
  8. Lær hva "nok" er.Vårt materalistiske samfunn handler om å skaffe seg mer og mer, uten noen ende. Selvsakt kan du skaffe deg den nyeste teksniske duppedingsen, flere fine klær og sko, men når er det nok? Det er engentlig en endeløs sirkel. Stopp opp og finn ut når nok er nok!
  9. Finn indre enkelhet, mediter. Å meditere er en fantastisk måte å komme nærmere deg selv og å finne ro, eller tilbring tid i naturen alene eller sammen med andre.
  10. Lær å håndtere stress. Alle liv er full av stress, man kommer ikke utenom stressende situasjoner selv om man praksierer "simple living". Lær derfor metoder for å håndtere stresset.
  11. Gjøre en ting om gangen  Multi-tasking er mer komplisert og skaper mer stress og er faktisk mindre produktivt.



Tiny house living

Jeg har også kommet over et veldig interessant fenomen, tiny hous living. Det handler om å bo i små hus, til og med pittesmå hus fordi det er økonomisk og miljøvennlig/mer bærekraftig. Et motto er å leve på en måte som gir andre muligheten til å leve, det handler med andre ord  også om rettferdighet.

Jeg og familien min bor i et relativt lite hus (det ser større ut fra utsiden enn det egentlig er innvendig). Huset vårt er ca. 110 kvadrat fordelt på to etasjer. Ikke et pittelite hus men mye mindre enn de fleste jeg kjenner.
 Jeg har noen ganger tenkt at det blir for trangt for en familie, særlig når barnet (el.barna) blir større. Samtidig har jeg tenkt at folk har jammen bodd mindre før og hatt det helt fint. Det har bodd familier med barn i dette huset før, så hvorfor skal det ikke gå for oss? Dessuten vil jeg ha den økonomiske friheten det er å ha et lite boliglån.

Jeg fant mye inspirasjon fra tiny house moovement, er er noen tips:
tiny house blog
- small house society
- en video som gir et godt innblikki filosofien og et eksempel på et nydelig tinyhouse.
- en lengre video som handler om oppblomstringen av små gårdsbruk i USA. Den er veldig amerikansk, men viss man ser litt forbi det er den svært interessant.


mandag 13. februar 2012

Snø har falt



Endelig! Etter er uke med mildvær og regn kom det et dryss med snø. Det hvite gjør alt så mye lysere, lettere og renere.

Hele uken mens regnet pisket på hushjørnene, lå hele familien nede for telling i årets influensa. Det var helt grusomt, jeg hadde feber i FEM DAGER!  Jeg er fortsatt ikke frisk, men på bedringens vei.

Dagens lille luftetur for å ta bilder til bloggen var første tur ut på mange dager. Nå ser jeg frem til å bli helt frisk og til mange fine fototurer.

fredag 3. februar 2012

Snøfri februar


Vi skriver 3.februar. Yttersida av øya er snøfri, alt av vann er isbelakt, men snøen uteblir.
Mange venter på snøen slik at man kan gå på ski nå som sola er kommet tilbake.

Siden alle vann og tjern har et tjukt lag med is er det veldig mange her omkring som har kjøpt seg skøyter og drar på skøytetuer i stede for skiturer i helgene.


I dag har jeg vært en tur i fjæra og fotografert litt. Denne turen tar jeg ofte både vinter, vår, sommer og høst. Det er et utrolig vakkert sted hvor man virkelig kan finne roen.