Været i Mars

Første halvdel av mars var det 15 dager sammenhengende med sterk vind hver dag, variert fra liten kuling til sterk kuling (10-20 m per sek). Det kom også mye nedbør i mars, men værguden klarte ikke bestemme seg om han vil ha snø eller regn så det har vekslet hele tiden.

Den første uka i Mars var det snøvær og skiføre, den 15. mars hadde nesten all snøen regnet vekk, og det var ikke første gangen det skjedde denne vinteren.

Snittemperaturen i Andøy i Mars 2,4 grader over normalen. På sørlandet var snitttemperaturen 6,8 grader over normalen og varmerekorder ble slått med over 20 grader på det varmeste.

Jeg kan ikke la vær å tenke på at dette er helt feil og unormalt. Det er sikkert deilig med sommer i mars, men det er ikke sånn det skal være.
Denne vinteren her på øya har vær den mest snøfattige jeg kan huske. Viss det er noen andværinger som leser som kan huske en mer snøfattig vinter, rett med gjerne!

I følge CICERO senter for klimaforskning, har våre utslipp av klimagasser har økt med 40 prosent siden den industrielle revolusjonen. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan folk kan tenke at; neida det er jordens naturlige svingniger som forårsaker endringene i klimaet, vi har ingen innvirkning på det.

Våre utslipp av klimagasser forårsaker klimaendringer som vil få alvorlige konsekvenser. Det er behov for å kutte verdens samlede utslipp med minst 80 prosent innen 2050 for å unngå de mest dramatiske konsekvensene

 Det er ingen tvil om at klimaet er i endring. Av de tolv siste årene (1995-2006) var elleve blant de tolv varmeste årene siden målingene begynte i 1850. Gjennomsnittstemperaturen i atmosfæren har økt med 0,75 grader de siste hundre årene. Alle de store havområdene har også blitt varmere.

 I februar i år la FNs klimapanel fram hovedfunnene i den første av tre delrapporter. Den slo fast at det er meget sannsynlig at det meste av klimaendringene vi har observert de siste femti årene er menneskeskapt. Klimamodellenes evne til å gjenskape den observerte variasjonen i klimaet de siste 150 årene er et viktig holdepunkt for å hevde dette.
( CICERO-forsker Steffen Kallbekken.)

Global oppvarming vil gi mer tørke og flom, stigende havnivå, problemer knyttet til matforsyning, drikkevann, helse og bosetting. Det forstyrrer det kompliserte økosystemet og gjør den globale sosiale urettferdigheten større. Men så lenge kapitalkreftene råder i verden er jeg desverre ikke så veldig optimistisk på jordas vegne.

Tenker på vår

 Nå når lyset har kommet tilbake, får det meg til å tenke på vår og sommer.
Jeg har hatt kjøkkenhage i to år og gleder meg til det tredje forsøket. Jeg er fortsatt nybegynner og prøver og feiler, regner ikke med å være verdensmester med det første.
Første året hadde jeg bare potet og litt gullerot, det gikk bra med poteten, men gulleroten ble pitteliten når det var tid for høsting. Jeg hadde satt gulleroten for sent, så da lærte jeg av det.

Neste år (altså i fjor) hadde jeg gullerot, kålrot, rødbeter, sukkererter og vårløk, pluss at jeg plantet blomkarse i sammen med grønnsakene. Noe gikk bra og noe gikk ikke så bra.
Jeg skrev ned alt jeg skulle lære av til neste sesong. Jeg skal ikke kjede dere med alle detaljene, men hovdsaklig var dette lærdommen:

*Mestparten av grønnsakene må spires inne før de plantes ut, (hagen min befinner seg langt nord, sone 8 tror jeg).

*Gjødsel er gull, jeg bukte alt for lite gjødsel, det ensete jeg brukte var fet kompostgjord iblannet i beddet. Jeg har tenkt å fortsette med økologisk kjøkkenhage og i år skal jeg bruke hønsemøkk, gressklipp og tang/tare.

 Her er tipsene jeg har samlet til årets gjødsling:

 

Gjødselvann med husdyrgjødsel:                                                                                     

Til 10 liter vann tilsettes enten en neve med tørket hønsegjødsel, en spade med storfe- eller hestegjødsel eller en liten spade med geite- eller sauegjødsel. Rør godt med en trepinne eller lignede og la det stå et døgn før det spres. Gjødselvannet inneholder lettløselig nitrogen og må derfor brukes med forsiktighet.

 

Gjødselvann laget av planer:                                                                                                           

Planter som har et høyt innhold av næringsstoffer i bladverket og i tillegg løser seg lett opp i vann, egner seg til næringsoppløsninger. Brennesle eller valurt egner seg godt. Fyll en tønne eller lignende med planter, ha på vann og la det stå 14 dager eller lengre. Rør litt i blandingen hver dag

Gressklipp:

Gressklipp fra plenen er en annen lokal gjødselkilde. Gressklipp brytes lett ned og bidrar forholdsvis raskt med næringsstoffer til kulturplantene.Det har også andre positive effekter: gressklipp som legges som jorddekke beskytter jorden, stimulerer mikroorganismene og hindrer at jorden tørker ut.
Men et problem oppstår dersom vi bruker alt plengresset til kjøkkenhagen - "gjødselprodusenten" selv tappes for næringsstoffer. En ide kan være å bare bruke gressklippet som gjødsel i kjøkkenhagen enkelte ganger, og ellers la det ligge igjen for å gjødsle plenen.


Tang og tare:                                                                                                                                   
Tang og tare er gode gjødselressurser for dem som bor ved sjøen. Disse store sjøalgene er spesielt interessante som gjødsel fordi de har en allsidig sammensetning av næringsstoffer. Samtidig innholder de stoffer som styrker plantene, forbedrer jordstrukturen og stimulerer mikroorganismene i jorden og i komposthaugen.
 Kompostert kjøkken- og hageavfall er også verdifulle gjødselkilder for kjøkkenhagen. Grovt regnet vil husholdningsavfall fra fire personer langt på vei dekke næringsbehovet i en kjøkkenhage som er rundt 300m².

 Jeg gleder meg til våren kommer og til å begynne å plante og spå i jorda. I år har jeg tenkt å plante vårløk, hvitløk, rødbete, gulrot, kålrot, ruccula, asparges. Hvitløken sådde jeg allerede i høst.
Tenker jeg begynner å plante frø for å spire inne i begynnelsen av April, så det er enda en stund til.

Sånn ser det ut i kjøkkenhagen i dag:

Her er dagens værrapport:

Nordlig bris og snøbyger i dag. Etter mildværsperioden forsvant mesteparten av snøen, men de siste dagene har det kommet mye snø igjen.

 
En skikkelig snøbyge når vi gikk tur i dag.

Ser du ørna som sitter på steinen?

Værrapport for 1. januar

Kuling og tunger skyer og noen snøbyger. Bildet er tatt klokka 13.30 fra hagen til Villa vollstad mot sør-vest.
GODT NYTT ÅR!