Firbente gjester

Det er nesten 70 år siden det har vært dyr i fjøset her på Villa Vollstad, nå har vi fem små lam som springer rundt. Disse lammene har ikke fått die hos moren sin av ulike grunner så de må mates med flaske og det er vår jobb for sommeren. Det er egentlig nabobondens lam som vi tar oss av.

Ellers har jeg holdt på med jordforbedring i den nye kjøkkenhagen, her har jeg gjort klart til å sette potet.

Så har jeg endelig fått den nye gamle kompostbingen på plass. Nå mangler det bare litt netting i bunnen så er det klart til å begynne å bruke den.

En deilig dag

Etter en lang periode med fryktelig dårlig vær var det helt herlig når det klarnet opp og solen kom fram i helgen.
 Vi dro til den nærmeste stranda som ligger ca 2 kilometer hjemmefra.

Ord kan ikke beskrive hvor deilig det var å sitte på den hvite sanden å nyte utsikten mens lillejenta lekte med bøtte og spade. De var litt som å komme ut av en vinterdvale.
Jenta vår trives bedre ute enn inne, men det har vært så fælt vær at det har nesten ikke vært mulig å være ute i det hele tatt. Så å se henne kose deg og oppdage mange nye ting var helt fortryllende.

Det snør i mai!

 I dag er det siste dagen i mai og det bare snør og snør. Snøen blir heldigvis ikke liggende særlig lenge, det meste smelter med en gang. Alikevel, det snør!

Bildet over ble tatt i går ettermiddag og forestiller den deprimerende utsikten fra stuevinduet.
Alle jeg har pratet med er helt oppgitt over været og ganske så værsjuk, ikke rart!

Bygda mi i guffent vårvær i går. Det blåste kraftig og himmelem var faretruende mørk. Alle venter på vår og bedre vær.
Men til tross for at gradestokken holder seg bare noen få grader over null, spretter bladene sakte men sikkert og det grønne gror. Naturen her er hardfør.

Jeg trøster meg med at jeg får det til å vokse og gro i den lyse og varme vinterhagen min.
I går plantet jeg om tomatplantene i større potter, det samme gjorde jeg med urtene, så sådde jeg litt nytt også, blandt annet gullerot i melkekartonger.
Det er kanskje litt sent, men det er bedre at de får litt forsprang inne enn at jeg må så på friland først langt ut i juni.

Akkurat nå holder naboen på å grave opp nytt potetland til meg med gravemaskin på den gjenngrodde marka nedenfor huset.
Når det er gjort er det å sette i gang å plukke ut stein og gjødsle med hønsegjødsel, kukompost og vanlig kompost, litt jordforbedring med andre ord. Det blir bra å komme i gang.

Jeg håper at jeg kan skrive om finvær neste i innelgg:)

Kald og sur vår

I helga har det blåst kuling styrke, regnet og temperaturen har ligget på ca 6 grader, fryktelig guffent med andre ord. Da jeg var ute å tok bildet til bloggen hadde jeg på meg ullstilongs, ulltrøye, ullgenser og termodress, samt lue og hansker. Må si det var lite hyggelig.

Hele april og mai har vær sur og kald, nå er det like før tålmodigheten tar slutt, jeg vil ha vår! Man blir sur av sånt!

I dag har vi trosset vær og vind og vært ute å satt opp gjærde og ordna et krypinn til vi får pattelammene. Vi skal nemlig hjelpe nabobonden med å ta vare på noen lam frå nå av og til i høst. Vi gleder oss. Det blir en helt ny erfaring.

Plast i havet

Her om dagen var jeg i fjæra for å samle tang som jeg skal bruke som gjødsel i kjøkkenhagen. For et syn som møtte meg! Søppel overalt! Mesteparten var av plast.

Plast bruker utrolig lang tid før det brytes ned i naturen, jeg har ikke klart å finne ut eksakt hvor lang tid det, men jeg tror jeg holder meg på trygg grunn viss jeg sier over 100 år.

Søppelet som ligger i fjæra har selvsakt kommet fra havet, noe fra båter, noe fra søppeldynga som ligger på andre siden av fjorden og noe søppel kan være kommet langveis fra.




Maritim forsøpling er et omfattende miljøproblem som ikke tar hensyn til landegrenser og "uskyldige" parter. Søpla flyter fritt og kan like godt havne på den andre siden av jordkloden. På samme måte som den uskyldige flaskeposten din som ble besvart etter fem år. 

20.000 tonn havsøppel dumpes årlig i nordsjøen. 
60-80 prosent kommer fra land. 
70% synker til bunnen
15% flyter rundt
15% flyter til det havner i land. 
Konsekvensene er store skader på dyrelivet og særlig fuglelivet. Turistnæringer verden rundt rammes økonomisk av forsøplede strender, havneområder blir rammet og sist og minst (og kanskje verst) dannes det store mengder mikropartikler i plast og andre stoffer som blir som oppsamlere av giftstoffer. Disse blir spist av plankton og havner i næringskjeden vår.
 (John Tvedt, hold norge rent. Hold norge rent-konferansen 2012)

5. mai er den internasjonale strandryddedagen. Det er en miljøbegivenhet der bla norskekysten ryddes for maritim forsøpling, i allefall en liten prosentandel av kyststripa.

Hele uke 18 er kampanjeuke. Gå inn på nettsiden rydd en strand og få info om hvordan du kan bidra!

Været i Mars

Første halvdel av mars var det 15 dager sammenhengende med sterk vind hver dag, variert fra liten kuling til sterk kuling (10-20 m per sek). Det kom også mye nedbør i mars, men værguden klarte ikke bestemme seg om han vil ha snø eller regn så det har vekslet hele tiden.

Den første uka i Mars var det snøvær og skiføre, den 15. mars hadde nesten all snøen regnet vekk, og det var ikke første gangen det skjedde denne vinteren.

Snittemperaturen i Andøy i Mars 2,4 grader over normalen. På sørlandet var snitttemperaturen 6,8 grader over normalen og varmerekorder ble slått med over 20 grader på det varmeste.

Jeg kan ikke la vær å tenke på at dette er helt feil og unormalt. Det er sikkert deilig med sommer i mars, men det er ikke sånn det skal være.
Denne vinteren her på øya har vær den mest snøfattige jeg kan huske. Viss det er noen andværinger som leser som kan huske en mer snøfattig vinter, rett med gjerne!

I følge CICERO senter for klimaforskning, har våre utslipp av klimagasser har økt med 40 prosent siden den industrielle revolusjonen. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan folk kan tenke at; neida det er jordens naturlige svingniger som forårsaker endringene i klimaet, vi har ingen innvirkning på det.

Våre utslipp av klimagasser forårsaker klimaendringer som vil få alvorlige konsekvenser. Det er behov for å kutte verdens samlede utslipp med minst 80 prosent innen 2050 for å unngå de mest dramatiske konsekvensene

 Det er ingen tvil om at klimaet er i endring. Av de tolv siste årene (1995-2006) var elleve blant de tolv varmeste årene siden målingene begynte i 1850. Gjennomsnittstemperaturen i atmosfæren har økt med 0,75 grader de siste hundre årene. Alle de store havområdene har også blitt varmere.

 I februar i år la FNs klimapanel fram hovedfunnene i den første av tre delrapporter. Den slo fast at det er meget sannsynlig at det meste av klimaendringene vi har observert de siste femti årene er menneskeskapt. Klimamodellenes evne til å gjenskape den observerte variasjonen i klimaet de siste 150 årene er et viktig holdepunkt for å hevde dette.
( CICERO-forsker Steffen Kallbekken.)

Global oppvarming vil gi mer tørke og flom, stigende havnivå, problemer knyttet til matforsyning, drikkevann, helse og bosetting. Det forstyrrer det kompliserte økosystemet og gjør den globale sosiale urettferdigheten større. Men så lenge kapitalkreftene råder i verden er jeg desverre ikke så veldig optimistisk på jordas vegne.

Hyllest til Andøys oldemødre

  

Bildet er fra torving på Holann i bygda mi Bø. Det er av  Hergunn Enoksen (g. Johansen) og Ingrid Jensen (g. Hansen) og er hentet fra andøy historielag.no

Livet på kysten har alltid vært hardt, og ressursene, landskapet og værforhold har preget de kvinnene som har bodd der.

På våre oldeforeldres tid var de fleste familiene her på øya og langs hele kysten av Nord-Norge fiskerbønder. For å overleve var man avhengig av både et lite småbruk og inntektene fra fiske(fiskarbonden).

På vinteren dro så å si alle arbeidsføre voksne menn bort i to-tre måneder på vinterfisket etter skrei. Mange menn var på havet i lange perioder både på senhøsten, vinteren og tidlig vår. I denne perioden måtte kvinnene klare seg alene. Da måtte kvinnfolkene ta seg av arbeidet på gården i tilleg til barn.

                                          Bildet er hentet fra norsk folkemuseuns hjemmesider

I utgangspunktet var det normer for hva som var kvinnfolkarbeid, og hva som var mannfolkarbeid, akkurat som på gårder på innlandsbygdene. Men på kysten måtte man rett og slett være mer fleksibel: var mannen borte, måtte kona ta seg av det tunge gårdsarbeidet, selv om det var mannsarbeid.

Når det var nesten bare kvinner i bygda i lange perioder var de avhengige i hjelp fra hverandre, hadde det ikke vært for samholdet blandt kvinnene hadde det ikke gått.

Bilde er hentet fra Vesterålen info.no

Kvinnene langs kysten var også tidlig ute når det gjaldt lønnsarbeid. Før industrialiseringen var kvinnene ofte med i klippfisktørking ute på fiskebergene. Kvinnene hadde også lenge deltatt i arbeidet med å lage fiskeredskap som fiskesnøre og garn. Etter at dette arbeidet ble mekanisert, ble det arbeid for kvinnene på fabrikken. Filetskjæring og arbeid på hermetikkfabrikker var kvinnedominert. Fortsatt er det slik at mange kvinner jobber i fiskeindustrien.

Jeg er stolt av mine bestemødre og oldemødre!