Sommer

Hver vår går man å gleder seg til sommeren, den deilige sommeren. Den tiden på året hvor man endelig kan gå ut døra uten å pakke på seg lag på lag med tøy, den tiden på året hvor man skal grille i hagen hver nærmest hver dag og kjenne varmen fra sola som tiner opp kroppen helt inn til beina.

Man vet at det er en god sjanse for at været ikke oppfyller drømmene, men man drømmer likevel.
Vel, vi skriver medio juli og jeg tar fortsatt på stillongs når jeg skal være ute for å si det sånn.

Temperaturene har ligget på rundt 10 til 15 grader, det har vært mye sol og relativt lite nedbør, men en kald vind og lav temperatur har gjort at sommerfølelsen min har latt vente på seg. Vi har vært mye ute på tur, men hele tiden godt påkledd. Lillejenta har vært på mange strandturer, men det nærmeste hun har kommet bading har vært litt vassing med støvlene på. Hun ser i bøker og på tegnefilm at folk faktisk bader på stranda og skjønner ikke hvorfor hun ikke kan.

Ja, jeg vet at dette ble mye syting og klaging, men man blir litt lei etter en sein og iskald vår og en kald sommer. Neste år tar jeg med familien og reiser til varmere strøk!

Firbente gjester

Det er nesten 70 år siden det har vært dyr i fjøset her på Villa Vollstad, nå har vi fem små lam som springer rundt. Disse lammene har ikke fått die hos moren sin av ulike grunner så de må mates med flaske og det er vår jobb for sommeren. Det er egentlig nabobondens lam som vi tar oss av.

Ellers har jeg holdt på med jordforbedring i den nye kjøkkenhagen, her har jeg gjort klart til å sette potet.

Så har jeg endelig fått den nye gamle kompostbingen på plass. Nå mangler det bare litt netting i bunnen så er det klart til å begynne å bruke den.

En deilig dag

Etter en lang periode med fryktelig dårlig vær var det helt herlig når det klarnet opp og solen kom fram i helgen.
 Vi dro til den nærmeste stranda som ligger ca 2 kilometer hjemmefra.

Ord kan ikke beskrive hvor deilig det var å sitte på den hvite sanden å nyte utsikten mens lillejenta lekte med bøtte og spade. De var litt som å komme ut av en vinterdvale.
Jenta vår trives bedre ute enn inne, men det har vært så fælt vær at det har nesten ikke vært mulig å være ute i det hele tatt. Så å se henne kose deg og oppdage mange nye ting var helt fortryllende.

Det snør i mai!

 I dag er det siste dagen i mai og det bare snør og snør. Snøen blir heldigvis ikke liggende særlig lenge, det meste smelter med en gang. Alikevel, det snør!

Bildet over ble tatt i går ettermiddag og forestiller den deprimerende utsikten fra stuevinduet.
Alle jeg har pratet med er helt oppgitt over været og ganske så værsjuk, ikke rart!

Bygda mi i guffent vårvær i går. Det blåste kraftig og himmelem var faretruende mørk. Alle venter på vår og bedre vær.
Men til tross for at gradestokken holder seg bare noen få grader over null, spretter bladene sakte men sikkert og det grønne gror. Naturen her er hardfør.

Jeg trøster meg med at jeg får det til å vokse og gro i den lyse og varme vinterhagen min.
I går plantet jeg om tomatplantene i større potter, det samme gjorde jeg med urtene, så sådde jeg litt nytt også, blandt annet gullerot i melkekartonger.
Det er kanskje litt sent, men det er bedre at de får litt forsprang inne enn at jeg må så på friland først langt ut i juni.

Akkurat nå holder naboen på å grave opp nytt potetland til meg med gravemaskin på den gjenngrodde marka nedenfor huset.
Når det er gjort er det å sette i gang å plukke ut stein og gjødsle med hønsegjødsel, kukompost og vanlig kompost, litt jordforbedring med andre ord. Det blir bra å komme i gang.

Jeg håper at jeg kan skrive om finvær neste i innelgg:)

Kald og sur vår

I helga har det blåst kuling styrke, regnet og temperaturen har ligget på ca 6 grader, fryktelig guffent med andre ord. Da jeg var ute å tok bildet til bloggen hadde jeg på meg ullstilongs, ulltrøye, ullgenser og termodress, samt lue og hansker. Må si det var lite hyggelig.

Hele april og mai har vær sur og kald, nå er det like før tålmodigheten tar slutt, jeg vil ha vår! Man blir sur av sånt!

I dag har vi trosset vær og vind og vært ute å satt opp gjærde og ordna et krypinn til vi får pattelammene. Vi skal nemlig hjelpe nabobonden med å ta vare på noen lam frå nå av og til i høst. Vi gleder oss. Det blir en helt ny erfaring.

Plast i havet

Her om dagen var jeg i fjæra for å samle tang som jeg skal bruke som gjødsel i kjøkkenhagen. For et syn som møtte meg! Søppel overalt! Mesteparten var av plast.

Plast bruker utrolig lang tid før det brytes ned i naturen, jeg har ikke klart å finne ut eksakt hvor lang tid det, men jeg tror jeg holder meg på trygg grunn viss jeg sier over 100 år.

Søppelet som ligger i fjæra har selvsakt kommet fra havet, noe fra båter, noe fra søppeldynga som ligger på andre siden av fjorden og noe søppel kan være kommet langveis fra.




Maritim forsøpling er et omfattende miljøproblem som ikke tar hensyn til landegrenser og "uskyldige" parter. Søpla flyter fritt og kan like godt havne på den andre siden av jordkloden. På samme måte som den uskyldige flaskeposten din som ble besvart etter fem år. 

20.000 tonn havsøppel dumpes årlig i nordsjøen. 
60-80 prosent kommer fra land. 
70% synker til bunnen
15% flyter rundt
15% flyter til det havner i land. 
Konsekvensene er store skader på dyrelivet og særlig fuglelivet. Turistnæringer verden rundt rammes økonomisk av forsøplede strender, havneområder blir rammet og sist og minst (og kanskje verst) dannes det store mengder mikropartikler i plast og andre stoffer som blir som oppsamlere av giftstoffer. Disse blir spist av plankton og havner i næringskjeden vår.
 (John Tvedt, hold norge rent. Hold norge rent-konferansen 2012)

5. mai er den internasjonale strandryddedagen. Det er en miljøbegivenhet der bla norskekysten ryddes for maritim forsøpling, i allefall en liten prosentandel av kyststripa.

Hele uke 18 er kampanjeuke. Gå inn på nettsiden rydd en strand og få info om hvordan du kan bidra!

Været i Mars

Første halvdel av mars var det 15 dager sammenhengende med sterk vind hver dag, variert fra liten kuling til sterk kuling (10-20 m per sek). Det kom også mye nedbør i mars, men værguden klarte ikke bestemme seg om han vil ha snø eller regn så det har vekslet hele tiden.

Den første uka i Mars var det snøvær og skiføre, den 15. mars hadde nesten all snøen regnet vekk, og det var ikke første gangen det skjedde denne vinteren.

Snittemperaturen i Andøy i Mars 2,4 grader over normalen. På sørlandet var snitttemperaturen 6,8 grader over normalen og varmerekorder ble slått med over 20 grader på det varmeste.

Jeg kan ikke la vær å tenke på at dette er helt feil og unormalt. Det er sikkert deilig med sommer i mars, men det er ikke sånn det skal være.
Denne vinteren her på øya har vær den mest snøfattige jeg kan huske. Viss det er noen andværinger som leser som kan huske en mer snøfattig vinter, rett med gjerne!

I følge CICERO senter for klimaforskning, har våre utslipp av klimagasser har økt med 40 prosent siden den industrielle revolusjonen. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan folk kan tenke at; neida det er jordens naturlige svingniger som forårsaker endringene i klimaet, vi har ingen innvirkning på det.

Våre utslipp av klimagasser forårsaker klimaendringer som vil få alvorlige konsekvenser. Det er behov for å kutte verdens samlede utslipp med minst 80 prosent innen 2050 for å unngå de mest dramatiske konsekvensene

 Det er ingen tvil om at klimaet er i endring. Av de tolv siste årene (1995-2006) var elleve blant de tolv varmeste årene siden målingene begynte i 1850. Gjennomsnittstemperaturen i atmosfæren har økt med 0,75 grader de siste hundre årene. Alle de store havområdene har også blitt varmere.

 I februar i år la FNs klimapanel fram hovedfunnene i den første av tre delrapporter. Den slo fast at det er meget sannsynlig at det meste av klimaendringene vi har observert de siste femti årene er menneskeskapt. Klimamodellenes evne til å gjenskape den observerte variasjonen i klimaet de siste 150 årene er et viktig holdepunkt for å hevde dette.
( CICERO-forsker Steffen Kallbekken.)

Global oppvarming vil gi mer tørke og flom, stigende havnivå, problemer knyttet til matforsyning, drikkevann, helse og bosetting. Det forstyrrer det kompliserte økosystemet og gjør den globale sosiale urettferdigheten større. Men så lenge kapitalkreftene råder i verden er jeg desverre ikke så veldig optimistisk på jordas vegne.