Nå når lyset har kommet tilbake, får det meg til å tenke på vår og sommer.
Jeg har hatt kjøkkenhage i to år og gleder meg til det tredje forsøket. Jeg er fortsatt nybegynner og prøver og feiler, regner ikke med å være verdensmester med det første.
Første året hadde jeg bare potet og litt gullerot, det gikk bra med poteten, men gulleroten ble pitteliten når det var tid for høsting. Jeg hadde satt gulleroten for sent, så da lærte jeg av det.
Neste år (altså i fjor) hadde jeg gullerot, kålrot, rødbeter, sukkererter og vårløk, pluss at jeg plantet blomkarse i sammen med grønnsakene. Noe gikk bra og noe gikk ikke så bra.
Jeg skrev ned alt jeg skulle lære av til neste sesong. Jeg skal ikke kjede dere med alle detaljene, men hovdsaklig var dette lærdommen:
*Mestparten av grønnsakene må spires inne før de plantes ut, (hagen min befinner seg langt nord, sone 8 tror jeg).
*Gjødsel er gull, jeg bukte alt for lite gjødsel, det ensete jeg brukte var fet kompostgjord iblannet i beddet. Jeg har tenkt å fortsette med økologisk kjøkkenhage og i år skal jeg bruke hønsemøkk, gressklipp og tang/tare.
 Her er tipsene jeg har samlet til årets gjødsling:
 
Gjødselvann med husdyrgjødsel:                                                                                      
Til 10 liter vann tilsettes  enten en neve med tørket hønsegjødsel, en  spade med storfe- eller  hestegjødsel eller en liten spade med geite-  eller sauegjødsel. Rør  godt med en trepinne eller lignede og la det stå  et døgn før det spres.  Gjødselvannet inneholder lettløselig nitrogen og  må derfor brukes med  forsiktighet. 
 
Gjødselvann laget av planer:                                                                                                            
Planter som har et  høyt innhold av næringsstoffer i bladverket og i  tillegg løser seg lett  opp i vann, egner seg til næringsoppløsninger.  Brennesle eller valurt  egner seg godt. Fyll en tønne eller lignende med  planter, ha på vann og  la det stå 14 dager eller lengre. Rør litt i  blandingen hver dag 
Gressklipp:
Gressklipp fra plenen er en annen lokal  gjødselkilde. Gressklipp  brytes lett ned og bidrar forholdsvis raskt  med næringsstoffer til  kulturplantene.Det har også andre positive  effekter: gressklipp som  legges som jorddekke beskytter jorden,  stimulerer mikroorganismene og  hindrer at jorden tørker ut.
Men  et problem oppstår dersom vi bruker alt plengresset til  kjøkkenhagen -  "gjødselprodusenten" selv tappes for næringsstoffer. En  ide kan være å  bare bruke gressklippet som gjødsel i kjøkkenhagen  enkelte ganger, og  ellers la det ligge igjen for å gjødsle plenen.
Tang og tare:                                                                                                                                    
Tang og tare er gode gjødselressurser for dem  som bor ved sjøen.  Disse store sjøalgene er spesielt interessante som  gjødsel fordi de har  en allsidig sammensetning av næringsstoffer.  Samtidig innholder  de stoffer som styrker plantene, forbedrer  jordstrukturen og stimulerer  mikroorganismene i jorden og i  komposthaugen.
 Kompostert kjøkken- og hageavfall er også verdifulle gjødselkilder  for kjøkkenhagen. Grovt regnet vil husholdningsavfall fra fire personer  langt på vei dekke næringsbehovet i en kjøkkenhage som er rundt 300
m2.
 Jeg gleder meg til våren kommer og til å begynne å plante og spå i jorda. I år har jeg tenkt å plante vårløk, hvitløk, rødbete, gulrot, kålrot, ruccula, asparges. Hvitløken sådde jeg allerede i høst.
Tenker jeg begynner å plante frø for å spire inne i begynnelsen av April, så det er enda en stund til.
Sånn ser det ut i kjøkkenhagen i dag:
Her er dagens værrapport:
Nordlig bris og snøbyger i dag. Etter mildværsperioden forsvant mesteparten av snøen, men de siste dagene har det kommet mye snø igjen.
  
En skikkelig snøbyge når vi gikk tur i dag.
Ser du ørna som sitter på steinen?