Julaften

Hver julaften er jeg på kirkegården og tenner lys på grava til min farmor og farfar. Kirkegården ligger på et vakkert men værhardt sted på yttersiden av øya mellom Bø og Nøss.
Hvert år tar jeg et bilde eller to, det  har også blitt en tradisjon. Bilde over er tatt fra vestenden av kirkegården og ut mot havet i vest.

I går da jeg svinget ned ved kirkegården kom nordnorsk julesalme på radioen, det var veldig spesielt. Det er en så nydelig sang som passet så godt til dette øyeblikket. Teksten er sånn:

Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land.
Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrakt hand.
Verg dette lille Du gav oss den dagen Du fløtta oss hit.
Så vi kjenne Du aldri vil la oss forkomme i armod og slit

Vi levde med hua i handa, men hadde så sterk ei tru.
Og ett har vi visselig sanna: vi e hardhaussa vi som Du.
Nu har vi den hardaste ria, vi slit med å kave oss frem
mot lyset og adventsti'a, d'e langt sør tel Betlehem.

Guds fred over fjellet og åsen, la det gro der vi bygge og bor.
Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord.
Du ser oss i mørketidslandet. Du signe med evige ord
husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord